Växtkraftsprojektets syfte:

Växtkraftsprojektets syfte:

Biogass 09 Naturvernforbundets syn p fornybar energi fra biomasse. Lokal og global frigjring fra fossil energibruk. Bevaring av biologisk mangfold og best mulig utnytting av biogass og andre biobrensler til varme, kraftvarme og drivstoff. Hvordan jobber vi med energi- og klimasprsml ? Lokalt og sentralt Naturvernforbundets syn p bioenergi (vedtas p landsmte)

Forberedelser til Kbenhavn Hringsuttalelser: Lavenergiutvalget [Dag Arne Hystad] Fjernvarme [Arne Tronstad, hjelpearbeider] Forbrenningsanlegg, biogassanlegg mv Nye forskrifter innen energi Miljmerking Lavenergi- og passivhus Eget utvalg for vasskraft Kraftoverfring, gasskraftverk mv mm Samarbeid med andre

ORIO-programmet Fagforbundet EKSEMPLER EKSEMPLER DISKUSJONER REFERANSE EKSEMPEL BAKGRUNN: Klimagassutslipp m kuttes med 80

90 % hindre, minske farlige menneskeskapte klimaendringer og stoppe tapet av naturmangfoldet er de to strste miljutfordringene verden str overfor. For om mulig begrense den globale temperatur-stigningen s langt under til 2C som mulig, m Norges klimagassutslipp kuttes med 80-90 prosent. Lavutslippscenariene viser at det ikke er enten eller, men at alle midler m tas i bruk. Ikke minst energieffektiviseringen og en best mulig bruk av biomasse. GRUNNLEGGENDE

GRUNNLEGGENDE KRAV KRAV OG FORUTSETNINGER Karbonreservene i jord og skog m kes Uttaket i skog m ikke skade det biologiske mangfoldet Uttaket av biomasse til energiforml m skje med minst mulig skade p p jorbunn og humuslag. Energiregnskapet har starter med en rekke minusposter (noen m avskrives p 30 r ) Livslpsregnskapet ved sluttbruken avgjr Sluttbruken er svrt avgjrende: Hva er den effektive klimagassreduksjonen? Hvor mye fossilbrensel spares inn?

Kan vi f enighet om et minstekrav? 40 50 % ? LAVENERGIUTVALGET Etter initiativ fra Naturvernforbnundet med bakgrunn i prosjektet: Norges strste kraftverk ref. www.naturevern.no Mandatet fra OED Energieffektivisering er et viktig tema innenfor energi- og klimapolitikken. Dette er ett av de viktigste satsingsomrdene for oppn reduksjon av klimagassutslipp og kt energiforsyningssikkerhet. IEA har kommet til at energieffektivisering m st for over 50 prosent av tiltakene for begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, jf World Energy Outlook 2008. I tillegg er energisparing normalt et mer miljvennlig alternativ enn kt energiproduksjon.

Energisparing det viktigste klimatiltaket Regjeringen har sovet i timen. Energisparing i bygg er det mest effektive klimatiltaket vi kjenner, samtidig som det er billig og enkelt, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. N oppfordrer han alle til gjre hva de kan for spare energi. Lavenergikonferansen 2009 rets viktigste mteplass for alle som er opptatt av energieffektivisering, 14.-15. mai 2009 http://www.lavenergikonferansen.no/ BEST BRUK AV BIOMASSE

Det blir svrt viktig utnytte biomasse til frigjre oss fra fossil energiforbruk. Fordi utvinning av biomasse forbruker energi og forrsaker klimagassutslipp m det stilles strenge krav til bde utvinning av biobrensel og til anvendelsen. Dette kan skje ved kreve sertifisering av all biobrenselfremstilling og krav om et minsteresultat p 40 50 % Det vil si at sluttbruken av brenslet m fre til en betydelig reduksjon av klimautslipp i forhold til fossilt brenselbruk. Hva betyr dette ? : Sertifiseringskrav; Ivareta biologisk mangfold, krav om livslpsanalyser Minstekrav til fossilreduksjon pvist ved livslpsunderskelser Tenk globalt, handle lokalt, samme krav i Norge som p Madagaskar

Utnytting av energi og bioprodukter Tilbakefring av aske og utrtningsslam til naturens kretslp BIOGASSANLEGGET TIL ECOPRO BR NEKTES STTTE TIL TURBINER [sakset fra Naturvernforbundet i N-Tsitt brev til ENOVA] Naturvernforbundet har gang p gang henstilt til utbyggerne omvurdere sin lsning som i hyden vil utnytte 20 30 % av den fornybare energien fra matavfall i Midt-Norge. Etter vr oppfatning burde SFT / MD / Fylkesmannen ha satt foten ned i forbindelse med konsekvensutredningen. SFT har tidligere overfor forbrenningsanlegg krevd minst 50% utnyttingsgrad. Det gjelder blant annet Bergensanlegget der det ble gitt en frist og utviklet en fjernvarmelsning. ENERGOS-anlegget p Averya er en lignende sak. Krav ble stilt og ikke oppfylt i frste omgang. Utbyggeren betalte dagmulkt i en periode.

ECOPRO-anlegget kunne vrt et framstidsrettet anlegg med en god miljprofil, men er det ikke. Vr viktigste henvisning var til det svenske mnsterprosjektet i Vsters: VXTKRAFT VXTKRAF T Formidlet av KILDESORTERING Ingenir Arne Tronstad HELHETSUTNYTTING AV BIOGASSRESSURSSER

KUNNSKAP OM BRUK AV SLAMMET, BIORESTEN FRA BIOGASSANLEGGENE Fra besk hos JTI i Uppsala. http://www.jti.se/Bioenergi/bioenergisidan/Nyheter/biosida.htm Fra venstre Johannes Ingvoldstad - Bondelaget, Tormod Briseid Bioforsk og lengst til hyre bonden p Holm grd i Re, Ivar Srby og Lena Rodhe, forsker i lantbruksteknik. Biomasse til varme og kraftvarme Bioenergi i fast form (ved, flis, briketter og pellets) og biogass, kan

brukes til kraft og varmeproduksjon bde i private husholdninger, i strre kjelanlegg i nringsbygg, og til produksjon av fjernvarme. Kombinert med effektiviseringstiltak som reduserer varmebehovet, kan bruk av biomasse til varme derfor erstatte store mengder fossil energi og direktevirkende el til oppvarming av bygg og tappevann. Sm, mellomstore og strre kraft-varmeanlegg foredler biobrenslene og kan bringer utnyttingen av biomassebaserte brensler godt over 100 % Merk at rene flisfyringsanlegg ogs kommer opp i 100% -regnet nedre brennverdi med kondensasjonsdel til fyrkjelen. Elkraften br brukes til fossilreduksjon - lokalt og globalt !

SPILLVARME OG SJVARME Kraftvarmeanlegg kan han totalvirkningsgrad p 90 100 % Fordelt p 30 40 % elenergi og resten i varme. Elkraft som brukes til varmepumper avgir 3 4 5 ganger i varmeenergi I sum vil en optimal bruk av biomasse til oppvarming, typisk gi 150% varme for vannbaserte varmepumper og vesentlig mer for varmepumper basert p spillvarme. MORAL: Bruk helst biobrenslene til kraftvarme. Det finns lsninger for store og sm anlegg med, treflis, pellets eller biogass som brensel. Enklest med kraftvarme fra biogass. Vel merke ogs uten oppgradering. Forutsetningen for kraftvarme er salg av varmen: Investeringene i fjernvarme er en ressurs, som m utnyttes til

kraftvarme Vegkart for biodrivstoff (bioenergi er ikke bare grnn varme) Mye er forandret i lpet av dette ret (2008) Det er kommet igang et forsknings og utviklingsprogram for biodrivstoff. Dette peker p at en betydelig del av bioenergirstoffet vil bli tatt i bruk til drivstofforml. Samtidig viser internasjonal forskning at klimavirkningen er strst nr bioenergien brukes til kraft og vame med en hy utnyttelse av

energipotensialet i biomassen - men at avfallet som rstoff er det som gir strst nettogevinst klimamessig ved bli brukt til kraft og varme eller drivstoff. Vegkart uten kompass Dette er en svr sak som ikke kan gs igjennom her. Det snakkes mye om 2. og 3. generasjons drivstoff. Disse forutsetter, strre bioraffinerier og energikombinater. Biogass er imidlertid best, fordi selve utvinningen reduserer klimagassutslippene. Frste skritt m derfor vre fullutnyttelse av biogasspotensialet. Seinere kommer s den syntetiske forgasserbaserte metangassen SNG som vi kan stille inn kompasset p. (foreklet)

Krav til utnyttingsgrad Grunnlaget for brekraftig bruk av biobrensler i kraft-varmeanlegg er at varmen b nyttet fullt ut. Grunnlaget for en slik fullverdig utnytting av biobrenslene ligger i at anleggene blir bygget for levere varme og i tillegg leverer strm til nettet. Typi kan grunnlasten i fjernvarmeanlegg vre avtaker av slik varme. Eller industrianleg gjerne har jevnere behov for varme. Mulige varmeleveranser gir grunnlaget for den beste anvendelsen av biobrenslene Utbygningen av fjernvarme som det n satses p gir et slikt grunnlag sakte men sikkert.

Naturvernforbundet vil derfor flge fjernvarmeutbygningen og trykke p for nytte potensialet for bygging og drift av bio-kraft-varmeanlegg med hy utnyttingr for biobrenslene: EKSEMPLER ROMERIKE OSLO FJERNVARMEANLEGGENE SOM RESSURS Grunnlaget for brekraftig bruk av biobrensler i kraftvarmeanlegg er at varmen blir nyttet fullt ut. Grunnlaget for en slik fullverdig utnytting av biobrenslene ligger i at anleggene blir bygget for levere varme og i tillegg leverer strm til nettet. Typisk kan grunnlasten i fjernvarmeanlegg vre avtaker av slik varme. Eller industrianlegg,

som gjerne har jevnere behov for varme. Mulige varmeleveranser gir grunnlaget for den beste anvendelsen av biobrenslene. Utbygningen av fjernvarme som det n satses p gir et slikt grunnlag sakte men sikkert. Naturvernforbundet vil derfor flge fjernvarmeutbygningen og trykke p for nytte potensialet for bygging og drift av bio-kraft-varmeanlegg med hy utnyttingrad for biobrensler. Nok en henvisning til Sverige: Det bygges kraftvarme og eldre anlegg bygges om BIOGASSEN: ET PUSLESPILL

AGRIGAS, Bo Matthiasson, Kjell Christensson Lunds Universitet Biogas resund Nettverk i Europa .

Projektledare: Bo Mattiasson Kontaktperson LU: Marika Murto Kontaktperson LU: Kjell Christensson Ansvarig M&R: Irini Angelidaki Ansvarig Bioteknik: Lovisa Bjrnsson Kontaktperson M&R:Mattias Svensson Karpalund rtrest, jfr ogs NSR Helsingborg PLindblom11.feb2007

FOSSIL FRIGJRING I (Svenske) KOMMUNER Plindblom11.feb2007 Kristianstad - fossilfri Det svenska energisystemet % 100 (bl a 1 miljon hektar

havreodling fr dragdjur) 75 (1 miljon hektar energiodling?) Olja Kol 50

Biobrnsle 25 1850 1900 1950 r Pl Brjesson, Milj- och energisyste

m, Lunds Tekniska Hgskola 2000 2050 Gengasstraktoren er historie. Biometan fra biogassanlegg - eller skalt SNG fra treforgassing, er dagens erstatning av den gamle havremotorenen, hesten i norsk landbruk The Austrian farmer, Franz Linsbod, uses this new tractor. He has a biogas plant on his farm, where the manure from 10,000 chickens and 50 pigs form

the basis for the fermentation. Until now the biogas has been cleaned and supplied to the natural-gas network. Now the farmer will use it to fuel his tractor. http://www.boerderij.nl/1071477/Mechanisatie/foto-en-video-mechanisatie/Steyr-geeft-bio-gas.htm On June 25 & 26 the biogas tractor converted by RAP Clean Air Products was exhibited at the Borgeby Faltdager (www.borgebyfaltdagar.se) in cooperation with LTO Noord (Netherlands) E.ON Sweden and Biogas Syd (Sweden). Also information about small scale biogas upgrading and biogas refuelling has been given. See also under "recent activities" to learn more about the Dual-Fuel biogas tractor project. June 2008 http://www.rap-cleanairproducts.nl/

Studiebesk p Wrams GunnarstorpsBiogasanlggning Datum: mndagen den 8 juni 2009 P Wrams Gunnarstorps Gods producerar man biogas till fordonsbrnsle. Rvarorna r bland annat restprodukter frn livsmedelsindustri tillsammans med grdens gdsel. P grden odlar SLU Alnarp energigrdor som testas i anlggningen. Detta projekt drivs i samarbete med Lunds Tekniska Hgskola. Ta tillfllet att beska biogasanlggningen p Wrams Gunnarstorp och de intressanta energigrdefrsken. Dual-Fuel - Biogass + Biodiesel

Jamfr den svenske distribusjonen av svart og grnn metangass i et gjennomsnittlig blandingsforhold 50 - 50 SNG Biometan framstilt ved forgass Energi og klimaplaner i kommunene Naturvernforbundet gr sterkt inn for at bioenergisatsingen skal vre ledd i kommunal og regional planlegging med sikte p grnne, fossilfrie komuner. Fjernvarmekonsesjonen har vrt et forum for stille krav til kvaliteten p bioenergisatsingen. Ikke minst ogs p lavenergisatsing og energieffektivisering. Stikkord:

Fjernvarmeutbygning Flisfyring Biogassanlegg Passivhus, lavenergihus Varmepumper rland kommune pent mte om landbruket - klima og miljplan Mtet finner sted i "Storsalen" i Rissa rdhus, onsdag den 5. mai 2009 kl. 10:00 Biogas Ett affrsutvecklingsprojekt fr smskalig biogasanvndning

GRNNE SERTIFIKATER INNMATINGSTARIFFER ? KOMMER ETTER STORTINGSVALGET? BLIR SMANLEGGENE MED? BLIR HG UTNYTTINGSGRAD PREMIERT? Biodrivstoff Global strategi http://ec.europa.eu/agriculture/biomass/biofuel/com2006_34_en.pdf BIODRIVSTOFF FRA SKOGEN, men hva med skogen? Hva vet de i Sverige? Skeord: Biodrivmedel skog / markens kolfrrd Biodrivmedel ur skogen - mjligheter och konsekvenser

http://www.regiondalarna.se/dokument/biofuel.pdf Biogassprosessen p vei inn hos oss ! Naturvernforbundet nsker lykke til: Hver kommune sitt eget anlegg Hilsen Arne Tronstad [email protected]

Recently Viewed Presentations

  • 2/6/20 A Model Career Pathways Network: NFJP, Columbia

    2/6/20 A Model Career Pathways Network: NFJP, Columbia

    Marketed the BIM training at WorkSource during unemployment insurance orientations. OIC posted the training on Craig's List and Facebook. Shared BIM information with HR personnel undergoing seasonal layoffs. Utilized existing NFJP and WIOA program funds to pay student tuition and...
  • Introduction to Trusses - TeachEngineering

    Introduction to Trusses - TeachEngineering

    A truss is a structural unit made from straight bars that form trianglesor other stable, rigid shapes. The simplest form of a truss is one single triangle.
  • Lecture 14 Stochastic Network Models

    Lecture 14 Stochastic Network Models

    Comparison with Non-Network Models. This network model finds greater effectiveness and efficacy of PrEP than prior studies that relied on simpler models, without network structure. These prior models fundamentally do not account for the complex network structure that must be...
  • IS 651: Distributed Systems

    IS 651: Distributed Systems

    Sanjay Ghemawat, Howard Gobioff, and Shun-Tak Leung. The Google File System. SOSP 2003. (Optional) Konstantin Shvachko, HairongKuang, Sanjay Radia, and Robert Chansler. The Hadoop distributed file system. MSST 2010.
  • Using Gerund or Infinitive

    Using Gerund or Infinitive

    El ingles britAnicoprefiere el gerundio ING; mientras el ingles americanoprefiere los infinitivos, ELLOS SON: AFFORD-BEAR-BEGIN-EJOY-CEASE-COMMENCE-DREAD-HATE-LIKE- LOATHE- LOVE- NEGLECT- PREFER- PROPOSE- STAND- START- ATTEMP- CONTINUE- FORGET- MEAN- NEED - REGRET- REMEMBER- STOP- TRY. LUIS CARLOS ALVAREZ ALZATE. 25/08/2012
  • Creating and Fostering e-communities of Practice (e-CoPs ...

    Creating and Fostering e-communities of Practice (e-CoPs ...

    What is a community of practice? Abbreviated as CoP. refers to the process of social learning that occurs and shared sociocultural practices that emerge and evolve when people who have common goals interact as they strive towards those goals.
  • Race Walking - USA Track & Field

    Race Walking - USA Track & Field

    Specific RW certification levels needed for Olympic Trials, National Level events, eligibility to apply for records. Takes (3) Proposal for DQ (Red) cards, each from different judge, to DQ athlete. Judges act independently (no conferring)
  • M-Step Math Prep Grades 3-5 February 3, 2015

    M-Step Math Prep Grades 3-5 February 3, 2015

    A new resource meant to help raise educator and student awareness of M-STEP has been created through TRIG funding and the Greater Michigan Educational Consortium (GMEC). This resource is a self-paced 'course' for students and educators.